En kresen yrkesgruppe

Onsdag 22.04.2009 var jeg på Folkets Hus i Oslo for å snakke til hundre og femti ungdomsskolelærere om vurdering. Jeg hadde sikkert brukt mer enn tretti timer til å forberede meg, og hadde med meg 43 lysbilder (PPT). Min oppgave var å relatere praktiske undervisningsopplegg til teoristoffet gitt av en annen foreleser, og jeg valgte derfor å legge fram et omfattende undervisningsopplegg om mediestudier/musikkvideoanalyse, tre litt mindre temaopplegg (tema i relaisme/naturalisme VG2, mappearbeid om tegneserier 8.klasse og prosessorientert skriving), samt to små opplegg (gloseprøver og avkrysningsprøver). Jeg var utrrolig spent og overrasket over at publikumet bestod av i stor grad unge lærere. Det var i seg selv utfordrende nok, for unge lærere er nyutdanna, godt kjent med alt det nye av pedagogikk og metodikk, og kresene - men selvsagt med rette. Generelt sett ønsker lærere matnyttige kurs, og det var altså dette ønsket jeg skulle forsøke å imøtekomme. Etter råd fra en god venninne og tidligere kollega la jeg inn et par elevhistorier. I tillegg leste jeg opp noen elevtekster, brukte videoer og kutt fra YOU TUBE, valgte bilder som var symbolske og "add ons" til informasjonen OG hadde minst tretti hyperkoplinger! Alt knytta til ulikt fagstoff og utprøvde undervisningsopplegg.

Resultatet, ja det upåklagelig! Noen lærere ville ha opplegg og skjemaer så fort som mulig (for å begynne med dem allerede på mandag!), andre var veldig opptatt av det positive elevsynet mitt, andre igjen ønsket å besøke RA, ha telefonnummeret for presentasjoner ved andre skoler, var engasjerte og stilte kritiske spørsmål ang vurdering og presisering, koste seg på kurs fordi det var et avbrekk fra hverdagen eller uttrykte hvor stor pris de satte på en lærer som var så engasjert i jobben sin. Det siste hadde de i alle fall helt rett i! Jeg kan være oppgitt, sint, furten, bestemt, oppglødd og mye, mye mer i lærerhverdagen, men det er kun fordi lærergjerningen rører meg langt inni sjela! Jeg kjente at jeg gleder meg til å begynne å undervise igjen også. Alt i alt, altså, en veldig positiv opplevelse, selv om jeg er sliten enda. Det tar på å gi alt og litt til, men lærere på kurs fortjener at du gir ett hundre prosent av deg selv. De har nemlig en hverdag full av utfordringer og krevende arbeidsoppgaver og tar jobben sin på alvor!

Pop&Poesi

I kveld ble jeg "lurt" med av en venninne på Pop&Poesi-aften på Passasjen i Larvik. Jeg er sjelden ute for tida, og tenkte at det skulle bli hyggelig med "a night on the town". Og hyggelig ble det, men i tillegg til hyggelig ble det sterkt, tankevekkende, inspirerende, humoristisk og vakkert! Så fort jeg kom innenfor døra, løp jeg til pc´en og fant nettstedet til Torgeir http://www.sterkestreker.no/forfatterskap/dikt_gimegenkrig.html. Spesielt diktene "Gi meg en krig" og "katte-mannen" er glimrende for både NDLA og norskundervisning! En annen venninne fortalte meg om en artikkel fra ØP med utgangspunkt i det siste diktet, og hvordan hun rett og slett satte kaffen i vrangstrupen da hun ved frokostbordet tett oppunder jul gikk gjennom "ti tusen ting jeg skulle ha gjort før jul-lista" da øynene falt på innlegget. Hun bestemte seg for å stryke det som ikke var strengt nødvendig fra lista der og da. Slike jenter har jeg respekt for! Jenter som reflekterer og handler.

Ellers har jeg hatt en lang samtale med en tredje venninne om vurderingsforedraget jeg skal ha i Oslo for lærerne der den 22. Jeg er opptatt av å fange lærernes oppmerksomhet og gi dem noen matnyttig og forhåpentligvis lettende i en ellers så stressende hverdag. Vurdering er noe vi lærere må forholde oss til, enten vi vil eller ikke. Men hvordan kan vi så jobbe med denne vurderingen uten å dokumentere oss i hjel, men likevel sørge for at læring finner sted? Resten av påska skal brukes til å jobbe med presentasjonen, så får vi se om lærernes oppmerksomhet fanges slik jeg ønsker. God natt!