mandag 27. april 2009

En kresen yrkesgruppe

Onsdag 22.04.2009 var jeg på Folkets Hus i Oslo for å snakke til hundre og femti ungdomsskolelærere om vurdering. Jeg hadde sikkert brukt mer enn tretti timer til å forberede meg, og hadde med meg 43 lysbilder (PPT). Min oppgave var å relatere praktiske undervisningsopplegg til teoristoffet gitt av en annen foreleser, og jeg valgte derfor å legge fram et omfattende undervisningsopplegg om mediestudier/musikkvideoanalyse, tre litt mindre temaopplegg (tema i relaisme/naturalisme VG2, mappearbeid om tegneserier 8.klasse og prosessorientert skriving), samt to små opplegg (gloseprøver og avkrysningsprøver). Jeg var utrrolig spent og overrasket over at publikumet bestod av i stor grad unge lærere. Det var i seg selv utfordrende nok, for unge lærere er nyutdanna, godt kjent med alt det nye av pedagogikk og metodikk, og kresene - men selvsagt med rette. Generelt sett ønsker lærere matnyttige kurs, og det var altså dette ønsket jeg skulle forsøke å imøtekomme. Etter råd fra en god venninne og tidligere kollega la jeg inn et par elevhistorier. I tillegg leste jeg opp noen elevtekster, brukte videoer og kutt fra YOU TUBE, valgte bilder som var symbolske og "add ons" til informasjonen OG hadde minst tretti hyperkoplinger! Alt knytta til ulikt fagstoff og utprøvde undervisningsopplegg.

Resultatet, ja det upåklagelig! Noen lærere ville ha opplegg og skjemaer så fort som mulig (for å begynne med dem allerede på mandag!), andre var veldig opptatt av det positive elevsynet mitt, andre igjen ønsket å besøke RA, ha telefonnummeret for presentasjoner ved andre skoler, var engasjerte og stilte kritiske spørsmål ang vurdering og presisering, koste seg på kurs fordi det var et avbrekk fra hverdagen eller uttrykte hvor stor pris de satte på en lærer som var så engasjert i jobben sin. Det siste hadde de i alle fall helt rett i! Jeg kan være oppgitt, sint, furten, bestemt, oppglødd og mye, mye mer i lærerhverdagen, men det er kun fordi lærergjerningen rører meg langt inni sjela! Jeg kjente at jeg gleder meg til å begynne å undervise igjen også. Alt i alt, altså, en veldig positiv opplevelse, selv om jeg er sliten enda. Det tar på å gi alt og litt til, men lærere på kurs fortjener at du gir ett hundre prosent av deg selv. De har nemlig en hverdag full av utfordringer og krevende arbeidsoppgaver og tar jobben sin på alvor!

onsdag 8. april 2009

Pop&Poesi

I kveld ble jeg "lurt" med av en venninne på Pop&Poesi-aften på Passasjen i Larvik. Jeg er sjelden ute for tida, og tenkte at det skulle bli hyggelig med "a night on the town". Og hyggelig ble det, men i tillegg til hyggelig ble det sterkt, tankevekkende, inspirerende, humoristisk og vakkert! Så fort jeg kom innenfor døra, løp jeg til pc´en og fant nettstedet til Torgeir http://www.sterkestreker.no/forfatterskap/dikt_gimegenkrig.html. Spesielt diktene "Gi meg en krig" og "katte-mannen" er glimrende for både NDLA og norskundervisning! En annen venninne fortalte meg om en artikkel fra ØP med utgangspunkt i det siste diktet, og hvordan hun rett og slett satte kaffen i vrangstrupen da hun ved frokostbordet tett oppunder jul gikk gjennom "ti tusen ting jeg skulle ha gjort før jul-lista" da øynene falt på innlegget. Hun bestemte seg for å stryke det som ikke var strengt nødvendig fra lista der og da. Slike jenter har jeg respekt for! Jenter som reflekterer og handler.

Ellers har jeg hatt en lang samtale med en tredje venninne om vurderingsforedraget jeg skal ha i Oslo for lærerne der den 22. Jeg er opptatt av å fange lærernes oppmerksomhet og gi dem noen matnyttig og forhåpentligvis lettende i en ellers så stressende hverdag. Vurdering er noe vi lærere må forholde oss til, enten vi vil eller ikke. Men hvordan kan vi så jobbe med denne vurderingen uten å dokumentere oss i hjel, men likevel sørge for at læring finner sted? Resten av påska skal brukes til å jobbe med presentasjonen, så får vi se om lærernes oppmerksomhet fanges slik jeg ønsker. God natt!

mandag 23. mars 2009

The world is not enough....

I kveld skal jeg bare legge inn ei lenke, http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s, og skrive kort hvorfor en slik You Tube-forelsning burde være et "etterutdanningsmust" for ALLE lærere. For det første er mannen som foreleser i seg selv et funn - Hva han vet! For det andre skisserer han et undervisningsopplegg som ingen ville trodd det var mulig å gjennomføre. Og da i tillegg meg stor bravur og med tanker om videre utvikling og forbedring! For det tredje er det datatekniske han viser fram laaaaangt fram i tid og sted! Et sted der vår klode blir liten sammenliknet med cyber space og mulighetene det byr på. For mitt vedkommende skal jeg forsøke å bruke Google-docs med elevene i alle fall. Dokumenter som vi i fellesskap kan jobbe med og videreutvikle.


Ellers har jeg fått reiseruta for Vietnamturen. Hoi An, Halong Bay og Hanoi er noen av stedene vi skal besøke i tillegg til Saigon.


Copyrighted: ©Ondřej Žváček

lørdag 21. mars 2009

Enda en opptur!

Jeg har sjelden sett samtlige lærere løpe fra et eller annet (i dette tilfelle frokosten) for faktisk å komme tidsnok til en forelesning eller et kurs! Men når første foreleser på programmet heter Frøydis Hertzberg (frøydis.hertzberg@ils.uio.no), er det kanskje ikke så rart? Blant flere gode innlegg var hennes absolutt det aller, aller beste der hun nok en gang talte for POS, modelltekster, respons og klare kriterier. Elever trenger modelltekster i sjangre de skal bli gode på, sier Hertzberg, ellers skriver de språket de kjenner fra egen ungdomskultur. Gi elevene "Writing frames" var omkvedet, og jeg tenkte tilbake på årene på Skagerak Primary & Middle School i Sandefjord. Mine kollegaer der, Peter og Samantha Dry, Marjorie Bowker og Trish Fenton, var alle eksperter på skriving og lærte meg at writing frames var nødvendig for å hjelpe elevene til å skape struktur i tekstene sine. Jeg kopierte derfor deres måte å jobbe på , og utviklet ulike hjelpeskjemaer for skriving. For eksempel kunne et hjelpeark til artikkel (med utgangspunkt i klare kriterier selvsagt) ha ferdig inngress, konklusjon og temasetnminger. En annen variant hadde stikkordsforma innledning og konklusjon. Et tredje hadde kun grovinndelingen ingress, hoveddel og konklusjon. De alle flinkeste skriverne klarte seg utmerket på egen hånd. De svakeste fikk imidlertid et rammeverk til hjelp slik at de i alle fall fikk til noe. Tilpasset opplæring i STOR grad, altså. En annen form for writing frames var det vi kalte sentence starters. Til loggskriving for eksempel. Jo visst har jeg hatt stor nytte av erfaringene mine fra det internasjonale skolesystemet.

Noe av det mest interessante hun snakket om var imidlertid tradisjonelle eksamensoppgaver, og hvordan de ofte leder elever på ville veier. En oppgave om miljø med diktet "Landskap med gravemaskiner" på ungdomsskolen gir ikke akkurat signaler om artikkelsjangeren, selv om det er den som etterspørres i oppgaven. Visst kan diktet fra et voksent ståsted virke som en god igangsetter, men hvor mange femtenåringer forstår egentlig Rolf Jacobsens budskap til fulle?

Boka hennes om muntlig i klasserommet "Muntlige tekster i klasserommet" http://www.universitetsforlaget.no/boker/spraak/norsk/katalog?productId=872534 er dessuten en bok jeg må skaffe meg så fort som mulig.










GNU Wikimedia commons

Ellers bød Tromsø på en gåtur fra Scandic til sentrum, grogg med Sindre og dama, og en glitrende bacalaomiddag i Sjøgata 12 der Heidi og Ommund også var med.

Alt i alt viste Tromsø seg stort sett fra sin aller beste side, ikke minst i morgentimene i dag da vi igjen satte kursen mot flyplassen.

Og hjemme ventet en frisk Jacob, Hannah Maria som hadde vært på Lifjell hele helga og en mail fra Marjie med oppdatert reiseprogram for Vietnamturen i juni! Jeg gleder meg allerede :-)




fredag 20. mars 2009

Æ e nordlenning æ....

Etter en lang, ristende og kvalmende innflyvning til Tromsø flyplass i går kveld (en time forsinka) kom vi til Scandic Hotell utenfor byen. Et raskt stopp innom rommet, en drink og en liten pose potetgull av slaget Maarud senere bar det i seng for å være opplagt til neste dag, fredag den 20 mars 2009.

LNUs landskonferanse har alltid hørtes fristende ut. Gode foredragsholdere, spennende mennesker å møte og dager/netter på hotell i en av Norges større eller mindre byer. Derfor var det med stor tilfredshet at jeg kunne konstatere at det endelig var min tur! (Takk Marion og NDLA) .

Vi hadde ikke kommet lenger enn til registreringa før jeg så en av mine lidenskaper utstilt, nemlig bøker! Bøker om muntlig undervisning i norskfaget, om mappearbeid, om analyse av sammensatte tekster og om modernisme. Jeg fikk et akutt behov for mer fritid til å lese og til å lære. Bøkene skulle imidlertid vise seg bare å være inngangen (bokstavlig talt) til en verden av spennende foredragsholdere med pedagogisk nytenkning, metodikk og ideér som åpnet seg!

Først ut var Hamsunekspert Nils M Knutsen. Med sine humoristiske beretninger om Tromsøværingene (som riktignok ikke var hans egne) trollbandt han tilhørerne og sørget for latter i salen. Innbyggerne som brukte sparkstøttingen som fremkomstmiddel (jeg møtte faktisk et par på løpeturen min nå i kveldinga), som var blide, glade, avslappa og positive - et folkeferd som ikke var så reint ulikt alle andre norske, men likevel ulike, fordi de hadde den eksotiske flerspråkligheten og den vanvittige naturen.

Så reflekterte J L Tønnesson over sakprosaen, hva den er og hvordan lærere kan undervise om sakprosa. Drivkrefter for arbeid med sakprosa i skolen ble listet opp, før den stygge "svarjakten" ble problematisert. Det fikk meg til å tenke på de lærerne som også i norskfaget mener at litteraturens tekster har fasitsvar. Hvor blir det av fokus på læreplanens mål som sier at elevene skal reflektere over og vurdere tekster i ulike sjangre når læreren allerede har bestemt seg for tema og innhold i tekster på forhånd?

Etter Ove Eides offentliggjøring av sakprosakanonen (med trykk på a) og en god lunsj med søt dessert, imponerte Ragnar Hovland med sine personlige bekjennelser om private opplevelser, før Marie Simonsen spratt opp på podiet. Hun fortalte om sine "guilty plesures" (en av mine er Pepsi Maxen som jeg bare MÅTTE løpe innom REMA 1000 for å kjøpe) og om hvorfor avisskriving motiverer elever i mye større grad enn skolestilen. Avisa har reelle mottakere, mens skolestilen i beste fall leses av et par, eller kanskje bare en lærer og dett var dett. Hvordan kan jeg som lærer motivere elevene mine til å skrive ved å gi dem et publikum? ITS Learning-mappa med elevarbeider er en mulighet, kanskje e-portfolioen med utvalgte tekster, ukas tekst eller dikt på startsiden til faget, respons(lese)grupper, opplesning av elevtekster, eleveksempler for gjennomgang og nettsteder? Dette må jeg tenke mer på!

Sist, men overhode ikke minst, var Jonas Bakken med sitt innlegg om retorikk. Som lærer opptatt av kriterier, deltrening, egenskrevede teksteksempler og prosessorientert skriving traff dette meg midt i hjertet! Visst har jeg opplevd at jeg skjerper meg som lærer hvis jeg besvarer elevtekstoppgavene eller lager teksteksempler til sjangeranalyse! (Jeg minnes diktene, novella til 1IDB, artikkelen om RA og om London, eventyret til 2AEF/ØA og eksamensbesvarelsene om norrønt for å nevne noen. Og gjett om jeg sleit under skrivinga og om jeg følte meg fullstendig blottlagt da jeg med skjelvende stemme leste opp for klassene mine!) Og at det hjelper med deltrening og skriving i prosess er jeg overbevist om! De gamle grekerne øvde seg faktisk i mange, mange år på retorikkskolen før de var utlærte skrivere og talere. Hvordan lærere i norsk skole tror at et utkast er nok til å gjøre mester er "beyond me".... Sjangerkrav eller oppskrifter har jeg sett at hjelper elever som strever med å få noe ned på papiret, men også gir en basis til de kreative og skrivesterke som kan ta teksten mange skritt videre. Læreplanens mål i VG3 handler om bruk av retorikkens begrepsapparat, og nå har jeg sett hvordan dette kan gjøres i praksis.

Da nærmer det seg visst middag ser jeg på klokka, men finner raskt ut at jeg likevel har tid til en annen av mine "guilty plesures", nemlig en titt i det nye SE & HØR. I følge noen av mine norskkollegaer fullstendig ufordelaktig og det rene, skjære sprøyt, men jeg lar meg likevel lokke inn i sladderens verden mens jeg lytter til Queens Bohemian Rhapsody på den nye mobilen min......