Æ e nordlenning æ....

Etter en lang, ristende og kvalmende innflyvning til Tromsø flyplass i går kveld (en time forsinka) kom vi til Scandic Hotell utenfor byen. Et raskt stopp innom rommet, en drink og en liten pose potetgull av slaget Maarud senere bar det i seng for å være opplagt til neste dag, fredag den 20 mars 2009.

LNUs landskonferanse har alltid hørtes fristende ut. Gode foredragsholdere, spennende mennesker å møte og dager/netter på hotell i en av Norges større eller mindre byer. Derfor var det med stor tilfredshet at jeg kunne konstatere at det endelig var min tur! (Takk Marion og NDLA) .

Vi hadde ikke kommet lenger enn til registreringa før jeg så en av mine lidenskaper utstilt, nemlig bøker! Bøker om muntlig undervisning i norskfaget, om mappearbeid, om analyse av sammensatte tekster og om modernisme. Jeg fikk et akutt behov for mer fritid til å lese og til å lære. Bøkene skulle imidlertid vise seg bare å være inngangen (bokstavlig talt) til en verden av spennende foredragsholdere med pedagogisk nytenkning, metodikk og ideér som åpnet seg!

Først ut var Hamsunekspert Nils M Knutsen. Med sine humoristiske beretninger om Tromsøværingene (som riktignok ikke var hans egne) trollbandt han tilhørerne og sørget for latter i salen. Innbyggerne som brukte sparkstøttingen som fremkomstmiddel (jeg møtte faktisk et par på løpeturen min nå i kveldinga), som var blide, glade, avslappa og positive - et folkeferd som ikke var så reint ulikt alle andre norske, men likevel ulike, fordi de hadde den eksotiske flerspråkligheten og den vanvittige naturen.

Så reflekterte J L Tønnesson over sakprosaen, hva den er og hvordan lærere kan undervise om sakprosa. Drivkrefter for arbeid med sakprosa i skolen ble listet opp, før den stygge "svarjakten" ble problematisert. Det fikk meg til å tenke på de lærerne som også i norskfaget mener at litteraturens tekster har fasitsvar. Hvor blir det av fokus på læreplanens mål som sier at elevene skal reflektere over og vurdere tekster i ulike sjangre når læreren allerede har bestemt seg for tema og innhold i tekster på forhånd?

Etter Ove Eides offentliggjøring av sakprosakanonen (med trykk på a) og en god lunsj med søt dessert, imponerte Ragnar Hovland med sine personlige bekjennelser om private opplevelser, før Marie Simonsen spratt opp på podiet. Hun fortalte om sine "guilty plesures" (en av mine er Pepsi Maxen som jeg bare MÅTTE løpe innom REMA 1000 for å kjøpe) og om hvorfor avisskriving motiverer elever i mye større grad enn skolestilen. Avisa har reelle mottakere, mens skolestilen i beste fall leses av et par, eller kanskje bare en lærer og dett var dett. Hvordan kan jeg som lærer motivere elevene mine til å skrive ved å gi dem et publikum? ITS Learning-mappa med elevarbeider er en mulighet, kanskje e-portfolioen med utvalgte tekster, ukas tekst eller dikt på startsiden til faget, respons(lese)grupper, opplesning av elevtekster, eleveksempler for gjennomgang og nettsteder? Dette må jeg tenke mer på!

Sist, men overhode ikke minst, var Jonas Bakken med sitt innlegg om retorikk. Som lærer opptatt av kriterier, deltrening, egenskrevede teksteksempler og prosessorientert skriving traff dette meg midt i hjertet! Visst har jeg opplevd at jeg skjerper meg som lærer hvis jeg besvarer elevtekstoppgavene eller lager teksteksempler til sjangeranalyse! (Jeg minnes diktene, novella til 1IDB, artikkelen om RA og om London, eventyret til 2AEF/ØA og eksamensbesvarelsene om norrønt for å nevne noen. Og gjett om jeg sleit under skrivinga og om jeg følte meg fullstendig blottlagt da jeg med skjelvende stemme leste opp for klassene mine!) Og at det hjelper med deltrening og skriving i prosess er jeg overbevist om! De gamle grekerne øvde seg faktisk i mange, mange år på retorikkskolen før de var utlærte skrivere og talere. Hvordan lærere i norsk skole tror at et utkast er nok til å gjøre mester er "beyond me".... Sjangerkrav eller oppskrifter har jeg sett at hjelper elever som strever med å få noe ned på papiret, men også gir en basis til de kreative og skrivesterke som kan ta teksten mange skritt videre. Læreplanens mål i VG3 handler om bruk av retorikkens begrepsapparat, og nå har jeg sett hvordan dette kan gjøres i praksis.

Da nærmer det seg visst middag ser jeg på klokka, men finner raskt ut at jeg likevel har tid til en annen av mine "guilty plesures", nemlig en titt i det nye SE & HØR. I følge noen av mine norskkollegaer fullstendig ufordelaktig og det rene, skjære sprøyt, men jeg lar meg likevel lokke inn i sladderens verden mens jeg lytter til Queens Bohemian Rhapsody på den nye mobilen min......